Kulda og vinteren sliter her ute i havgapet, med en bussholdeplass uten skjul for vind og snø. Men etter seks år, har det vel blitt, så må jeg altså flytte herfra. Ombygning og salg. Verken noe min huseier eller jeg var så lystne til.
Å kaste seg ut på leiemarkedet, uten all verdens ressurser, er en sak. Uten bil og krefter til å farte rundt for å finne noe sted jeg kan ha råd til, er kanskje værre.
Men akkurat nå holder vinteren sitt faste grep på livet. Kulde skifter med slaps og nedbør. Jeg gleder meg til at snøen forsvinner, så det ikke blir så glatt å gå.
Vel, 30 April er siste dagen. Så det er vel bare å åpne opp. Gi det aksept og slippe til nye potensialer.
Prøver å la være å bekymre meg, og heller bruke tankene til å forstille meg hva jeg ønsker. Og nå kjenner jeg, jeg vil ha lys. En lys leilighet, ikke lenger en kjeller, og ikke lenger bare tre på veggene som jeg ikke får male. Vinduer og luft. Åpen utsikt, masse luft og himmel.
Jeg behøver ikke masse gulv, men jeg vil ikke ha kalde kjellergulv. Og så lengter jeg etter et ordentilg kjøkken. Men skuffer... sukk.... Jeg har hatt et skjærebrett som arbeidsplass på kjøkkenet. Ingen skuffer. Men jeg skal ikke klage her. Det har vært et godt sted å bo. Jeg ønsker bare å komme nærmere byen. I hvertfall der det går busser på helgene også og ikke bare en i timen. Kanskje nære en matbutikk, som jeg kan rusle til.
Aller mest, må jeg finne et sted jeg har råd til å leve. Har hatt en skjønn husleie her fordi det er litt krokat med kjøkken og sånt. Lite. Men jeg kan nok ikke finne noe sted til 3 tusen i måneden.
Tid til å flytte, bringer så mange andre ting. Ting i livet som har ligget på vent, fordi jeg ikke har hatt krefter til å gjøre noe med det. Slipper man ut en ku på vår beite, følger flere etter.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar