Annonsert

Her er det hjemmet jeg vokste opp i. Et hus som nå er revet.


Etter råd fra "de som har greie på det" har jeg nå ringt og lagt inn en annonse i avisa. Sender ut, setter igang og åpner for at ting skal kunne skje.
Hva annonserer jeg. En voksen rolig dame, sikker betaler.... (som å gå å selge seg på gata?)
Husker på alle de jobbsøker kursene, som virkelig handler om å "selge" seg.
Vel, når skal jeg ikke selge hverken min tid eller mine krefter. Det ene har jeg veldig mye av, det andre, minimalt. Jeg må bare finne et sted å sette min stol. Et hjem, en liten hule.
Dette bolig markedet kan jo nesten se helt vilt ut. Nesten så jeg ønsker meg tilbake til Svenske forhold igjen. Regulert, avtaler, hysegjestforeningen. Kommunale og private i samme forhold, drevet som bolig selskaper.
Det er forholdvis lite personlig privat utleie.
Når man leier privat hos folk, som selv bor der, er man litt på nåde. På den ene siden har mange basert sine huskjøp på å leie ut. Og på den andre siden, er det også flere eldre som leier ut, for å beholde sine hus i det lengste.
Men jeg har inget arbeid å tilby. Ingen snømåking, gressklipping eller annet forekommende hus arbeide. Annet enn det jeg selv må klare av normalt renhold.

For noen år siden, var jeg med en venninne. Da jeg hadde bil, kjørte jeg henne rundt for å finne et sted å bo. Langt uti visjan, langt fra busser og butikker. Det var litt skremmende å se hva de krevde av husleie. Og hvordan det hele så ut.
Et sted, langt oppi dalom, kilometer fra nærmeste buss. Var det en kar som leide ut to hybler i første etasjen. Et rom, bad og kjøkkenet. Vel det var en oppvask benk og et lite skap som sto på halv tolv. Og alt dette skulle han vel ha en seks tusen for.

Å tjene penger på andres behov for et sted å bo. Mange tror det er lettvint.
På samme tid, jeg kan forstå manges frykt også. Ikke alle leitagere er bare hyggelige heller. Verken når det gjelder å betale for seg, eller holde ro og orden.

Jeg ser hvor heldig jeg har vært her. Og sannelig, jeg ønsker virkelig ikke å være mindre heldig nå.

Hva ønsker jeg. En liten bolig, med mye lys. Ikke trevegger lenger, som ikke kan males. Det blir veldig mørkt i lengden. Helst ingen under-kjeller, under bakkenivå.
Gjerne et ordntlig kjøkken.
Men ennå mer handler det om tilgjengelighet. Uten bil blir man veldig avhengig av busser. Sentralt koster det flesk. Men man har alt tilgjengelig, stort sett.
Nå spørs det hva folk mener med sentralt også da.
Jeg orker ikke masse trapper og styr. Ser hvor lett det er å bli helt isolert.
Et eller annet sted der ute, finnes. Et sted, der jeg kan bli en god stund.
Langtidsleie. Et sted der jeg kan skape livskvalitet og ikke bare slit og ork.

Voksen kvinne søker et hjem....... Et rom å leve i. Uten å betale meg ihjel på leie og strøm. Det finnes. Har annonsert og søker et nytt hjem.